Kulturlandskap

/Kulturlandskap
Kulturlandskap 2018-09-21T08:35:06+00:00

Furøya er ei frodig øy, og før i tiden ble all dyrkbar mark utnyttet, enten som beitemark eller åkerland. Høy ble fraktet med pram fra øyer og holmer, og løvtrærne ble kvistet for å ta vare på lauvet til vinterfôr for husdyra.

Historisk var jordbruk den næringen som var mest betydningsfull på Furøya. 50 da med dyrket mark var mye i sørlandskystens kuperte landskap. Av husdyr vet vi at de hadde hest, ku, sau, geit, gris, høner og kaniner. En kort periode etter 2. verdenskrig ble det drevet pensjonat på øya. I seilskutetiden lå det skuter fortøyd vinterstid her ute og ventet på isfri fjord og vind fra nordvest slik at de kunne komme ut til åpent hav. Tomta, som er halvøya syd for Marens hus, ble brukt til opplag av tømmer.

Gjennom årene ble det bygget ca 1,6 km med veier som gikk mellom åkerlappene og over til Hestøya.

De siste 4 – 5 årene har det beitet sauer og geiter på øyene. Dette er et viktig tiltak i skjøtselen av kulturmarka. Skjøtselsplanen regulerer beitinga på en faglig forsvarlig måte.

Slåttedag på Furøya

Slåttedag på Furøya

Høypram med høy fraktes fra holmene til Furøya

Furøya er en frodig øy, og før i tiden ble all dyrkbar mark utnyttet, enten som beitemark eller åkerland. Høy ble fraktet med høypram fra øyer og holmer.

Beitedyr

Beitedyr, sauer på Furøya