Dyrket mark

//Dyrket mark
Dyrket mark2018-09-21T08:35:04+00:00

Jordene på Furøya og Hestøya ligger mellom knauser og bergvegger  og strekker seg flere steder i helninger ned mot fjorden. Dette er typisk for slike sørlandsøyer. Overalt hvor jordsmonnet var av en viss mektighet, har den blitt ryddet og dyrket. Fordelt på mange små og store teiger, har det vært dyrket ca 50 da (mål) her.  De ulike teigene har sine særpreg, noe som gjenspeiles i navnene: Brønnåker, Grindekra, Nyhage, Fjøshagen, Bjørkestykket, Maståker, Midtlejordet, Hermannshage, Myra.
Lunt inne mot fjellet plasserte Smithene jordkjelleren, et bygg hvor både vegger og tak er i stein. Bakerste del av jordkjelleren ligger delvis inn i bakken.

Dyrkingsmarka er i seg selv et dominerende element i kulturlandskapet. Mange av jordeteigene ble plantet med fremmede treslag på 1960-tallet. Slåttemarka som fortsatt lå åpne grodde etter hvert til med naturlig vegetasjon i tiden fram mot årtusenskiftet. Det er satt i gang et systematisk arbeid med å gjenskape det gamle kulturlandskapet. I dag er mange av jordene igjen ryddet og åpnet opp. Det er gledelig å se at plantelivet fra den gangen engene ble slått i stor grad har reetablert seg.
Totalbildet med åpne jorder, steingjerder og veisystem viser hvordan et småskala jordbruk framsto for 100 – 200 år siden.

Dyrket mark Furøya

Det er mange frodige jorder på Furøya, og noen steder er også artsrikdommen stor. Det er viktig å slå jordene eller ha beitedyr gående gjennom sommeren.

Jordkjeller Furøya

Jordkjeller på Furøya. Her ble øyas potetproduksjon oppbevart

Slåttedag på Furøya

Slåttedag på Furøya for å sikre artsrikdommen i blomsterenga.