Furøya er ei frodig øy, og før i tiden ble all dyrkbar mark utnyttet, enten som beitemark eller åkerland. Høy ble fraktet med pram fra øyer og holmer, og løvtrærne ble kvistet for å ta vare på lauvet til vinterfôr for husdyra.

Historisk var jordbruk den næringen som var mest betydningsfull på Furøya. 50 da med dyrket mark var mye i sørlandskystens kuperte landskap. Av husdyr vet vi at de hadde hest, ku, sau, geit, gris, høner og kaniner. En kort periode etter 2. verdenskrig ble det drevet pensjonat på øya. I seilskutetiden lå det skuter fortøyd vinterstid her ute og ventet på isfri fjord og vind fra nordvest slik at de kunne komme ut til åpent hav. Tomta, som er halvøya syd for Marens hus, ble brukt til opplag av tømmer.

Gjennom årene ble det bygget ca 1,6 km med veier som gikk mellom åkerlappene og over til Hestøya.

De siste 4 – 5 årene har det beitet sauer og geiter på øyene. Dette er et viktig tiltak i skjøtselen av kulturmarka. Skjøtselsplanen regulerer beitinga på en faglig forsvarlig måte.

Som Utvalgt kulturlandskap i landbruket får Furøya IKS statlig støtte til skjøtsels- og vedlikeholdstiltak.

I Norge er det 51 utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Tre av disse er i Agder og Furøya er ett av dem.
Formålet med tilskuddsordningen for Utvalgte kulturlandskap er å bidra til å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift.

Landskapet på Furøya med bygninger, steingjerder, ferdselsveier og slåttenger er blitt til gjennom bruk av arealer gjennom lang tid. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er resultat av den samlede aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes.

Furøya IKS ønsker å ta vare på naturmangfoldet og kulturhistorien gjennom drift, skjøtsel og vedlikehold. Støtte fra den tverrfaglige nasjonale UKL-ordningen er et viktig bidrag i denne sammenheng.

Arbeidet med Furøya som Utvalgt kulturlandskap følges i det daglige opp av Furøya IKS sitt sekretaria. Videre samarbeider vi og har dialog med den regionale arbeidsgruppa for Furøya UKL, det vil si Statsforvalteren i Agder, Agder fylkeskommune og landbruksrådgiver i kommunen. Statsforvalterens landbruksavdeling v/Ellen Synnøve Eskeland er sekretær for arbeidsgruppa. Sammen med landbruksrådgiver og miljørådgiver i kommunen utredes og forberedes tilskuddssøknader.

Statsforvalteren avgjør tilskuddsvedtak, fordi kommunen gjennom sitt eierskap i Furøya IKS er inhabile til å avgjøre tilskuddssaker.

Den store eika som vokser sentralt på øya er ca. 300 år gammel og frisk og frodig. Det sies at gamle eiker vokser i 500 år og dør i 500 år. Derfor er dette treet viktig å stelle godt med.

Slåttedag på Furøya

Slåttedag på Furøya

Høypram med høy fraktes fra holmene til Furøya

Furøya er en frodig øy, og før i tiden ble all dyrkbar mark utnyttet, enten som beitemark eller åkerland. Høy ble fraktet med høypram fra øyer og holmer.

Beitedyr

Beitedyr, sauer på Furøya